Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)

Seksuelt overførbare infeksjoner er infeksjoner som kan smitte gjennom seksuell kontakt. De kan skyldes bakterier eller virus og kan påvirke underlivet, munnen eller endetarmen. Noen gir symptomer, mens andre ikke merkes i det hele tatt.

Innhold

  1. Smitte

  2. Beskyttelse

  3. Smittesporing

  4. Testing og behandling

  5. Ulike typer SOI

    • Klamydia (bakterie)

    • Gonoré (bakterie)

    • HPV/kjønnsvorter (Humant papillomavirus)

    • Herpes (virus)

    • HIV/AIDS (humant immunsviktvirus)

    • Syfilis (bakterie)

    • Mykoplasma (bakterie)

Smitte

I hovedsak smitter kjønnssykdommer direkte via ubeskyttet oral-, vaginal- eller analsex. Kjønnssykdommer kan også smittes indirekte via fingre, deling av leketøy eller liknende. Når man er seksuelt aktiv, er det en risiko for å få en slik sykdom. Jo oftere man bytter partner eller har ubeskyttet sex, jo større er sannsynligheten. Har man fått en kjønnssykdom er det viktig at man unngår å ha sex til etter fullført behandling eller til man har fått beskjed av helsepersonell at man ikke lenger er smittsom. Det kan faktisk være straffbart å ha ubeskyttet sex når man vet at man har en SOI! 

Beskyttelse

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot SOI. Kondom beskytter godt mot de aller fleste kjønnssykdommer. Ved oralsex kan slikkelapp beskytte mot SOI. 

Smittesporing

Dersom man har fått påvist en smittsom kjønnssykdom må legen ifølge loven drive smittesporing. Da må man oppgi sine sexpartnere man kan ha blitt smittet av eller ført smitte videre til. Man kan varsle selv eller få legen til å varsle om at partnerne kan være smittet. Om legen gjør det, er det enten ved telefonkontakt, eller i form av et anonymt brev med oppfordring til og tilbud om testing og behandling. 

Testing og behandling

Det lett og gratis å teste seg og få behandling! Alle bør teste seg etter HVER eneste gang de har byttet partner og hatt ubeskyttet sex. Testing kan skje hos helsestasjonen eller fastlegen. 

Hva slags test man tar kommer an på hvilken SOI man tester for. Det kan være blodprøve, urinprøve, legeundersøkelse eller test direkte fra urinrør, hals, skjede eller endetarm – avhengig av hva slags sex du har hatt. Det kan ta tid etter smitte før man eventuelt får positivt svar. For de fleste SOI kan det ta opp til 2 uker før man kan stole helt på negativt svar, mens for enkelte (HIV/syfilis) kan det ta opp til 12 uker. 

Å ha en SOI er ikke flaut eller skamfullt! Det betyr ikke nødvendigvis at man er uforsiktig eller ligger rundt. Hva er verst: å teste seg eller gi noen andre en sykdom? Bakterier kan som regel fjernes med antibiotika, mens virus ikke alltid forsvinner – noen forblir i kroppen, andre går over av seg selv. 

Ulike typer SOI

Klamydia (bakterie) 

Generelt: Klamydia er en utbredt kjønnssykdom som over tid kan føre til nedsatt evne til å få barn dersom det ikke blir behandlet. Det er den vanligste SOI-en i Norge. Troms, Finnmark og Nordland har særlig høy forekomst av klamydia. 

Symptomer: 60-80% er symptomfrie! Eventuelle symptomer kan være lett sviende og hyppig vannlating, utflod fra urinrøret, kløe og rødhet på penishodet og forhuden, lavtsittende bekkensmerter hos jenter, og eventuell analt utflod og lett ubehag. 

Behandling og forebygging: Behandles med én ukes antibiotikakur.  

Gonoré (bakterie) 

Generelt: Gonore er en kjønnssykdom som kan gi kraftige symptomer, særlig hos gutter, men også føre til sterilitet eller alvorlige komplikasjoner dersom den ikke behandles. Bakterien har en økende utbredelse i Norge, spesielt i byer og blant unge voksne. Det har vært rapportert tilfeller av antibiotikaresistent gonoré, som kan gjøre det vanskelig å behandle. 

Symptomer: De med penis: Svie eller brennende smerte ved tissing, gulgrønn utflod fra urinrøret, ømme testikler, rødhet eller sårhet på penis. De med vagina: Ofte ingen symptomer, men kan få endret utflod, smerter ved samleie, brennende smerte ved tissing eller mellomblødninger. Smitte i hals og endetarm gir sjeldent symptomer. 

Behandling og forebygging: Behandles med en engangsdose antibiotika. Ved resistent gonoré kan annen antibiotika være nødvendig – følges opp av lege. 

HPV/kjønnsvorter (Humant papillomavirus) 

Generelt: HPV (humant papillomavirus) er en stor virusgruppe. Noen typer kan forårsake celleforandringer i livmorhalsen som i sjeldne tilfeller utvikler seg til kreft. De fleste får ingen symptomer, og infeksjonen går vanligvis over av seg selv. Andre typer kan føre til kjønnsvorter. Vortene vil for de fleste gå over av seg selv, men viruset kan fortsatt ligge i kroppen og gi tilbakefall senere. Veldig utbredt i befolkningen. De fleste smittes flere ganger i løpet av livet, ofte uten å vite det. 

Symptomer: Det er vanlig å ikke ha symptomer på viruset, men noen få får synlige vorter. De opptrer enkeltvis eller i klasser. Disse kan klø og irritere, men oftest gir de ikke plager i det hele tatt. Vorter i skjeden kan føre til smerte under sex. 

Påvisning: Celleprøve fra livmor kan påvise celleforandringer. Legen vil ta en børste og samle celler fra livmorhalsen. Kvinner over 25 år anbefales å ta celleprøve hvert 5. år, for å forebygge livmorhalskreft. 

Behandling og forebygging: Kjønnsvorter kan behandles med kremer, frysing, laser eller kirurgi, avhengig av hvor de sitter – men de forsvinner ofte av seg selv etter 6–24 måneder. Kondom gir 60–70 % beskyttelse. HPV-vaksinen beskytter mot de vanligste og farligste virustypene, inkludert dem som kan gi kreft. Gratis for alle 12-åringer gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Eldre kan få den privat mot betaling. 

Herpes (virus) 

Generelt: Herpes er en vanlig virusinfeksjon som kan gi munnsår og/eller sår i underlivet. Viruset forsvinner ikke fra kroppen, men legger seg i dvale og kan gi nye utbrudd senere – ofte i forbindelse med stress eller sykdom. Det finnes to typer: HSV-1 (ofte munnsår) og HSV-2 (oftest underlivsherpes). Svært utbredt – de fleste gjennomgår HSV-1-infeksjon i barndommen, mange uten symptomer. 20-30% av voksne i Norge har genital herpes. 

Symptomer: Mange har ingen symptomer. Ved utbrudd får man blemmer som sprekker og blir til smertefulle sår. Sår kan oppstå rundt munnen, kjønnsorganene eller endetarmen. Det første utbruddet er ofte verst, med smerte, feber og hovne lymfeknuter. Senere utbrudd er som regel mildere. 

Behandling og forebygging: Herpes kan ikke kureres, men symptomer kan lindres. Legen kan gi resept på tabletter for å minske plagene ved herpesutbrudd i underlivet. Du kan også kjøpe en lindrende krem på apoteket som kan brukes både på munnsår og på sår i underlivet. Unngå kontakt med sårene, enten det er munnsår eller genitaliesår, da smittefaren er størst. Kondom reduserer risikoen ved sex, men gir ikke full beskyttelse fordi viruset smitter via hud. 

HIV/AIDS (humant immunsviktvirus) 

Generelt: HIV (humant immunsviktvirus) angriper immunforsvaret. Viruset er sjeldent i Norge - i overkant av 5400 lever med HIV i landet. 

Symptomer: De fleste merker lite i starten. Uten behandling kan HIV føre til økende svekkelse av immunforsvaret og dermed hyppige og alvorlige infeksjoner. AIDS er sluttstadiet av ubehandlet HIV, der immunforsvaret er nesten helt ødelagt. 

Smittemåte: Smitter gjennom sæd, skjedevæske, blod, deling av sprøyter eller fra mor til barn under fødsel eller amming. Risikoen for smitte ved sex er lav, men øker ved ubeskyttet analsex eller hvis man har en annen seksuelt overførbar infeksjon. 

Personer med HIV som går på behandling er ikke smittsomme! 

Behandling og forebygging: HIV kan ikke kureres, men behandles effektivt med medisiner (antiretroviral behandling) som holder viruset i sjakk. Med behandling kan man leve like lenge og godt som alle andre. 

Syfilis (bakterie) 

Generelt: Syfilis kan utvikle seg i flere stadier og gi alvorlige helseproblemer dersom den ikke behandles. Sjelden i Norge, men det har vært en økning de siste årene. 

Symptomer: Smitte gir oftest sår i underlivet, ved eller i analåpningen eller i halsen 1-12 uker etter sex. Såret gror som regel raskt av seg selv, men man vil fortsatt ha infeksjonen, og etter en tid kan den ramme de fleste andre organer i kroppen. 

Behandling: Behandles med antibiotika. 

Mykoplasma (bakterie) 

Generelt: En relativt nyoppdaget seksuelt overførbar infeksjon som kan ligne på klamydia, men er mer komplisert å behandle. Kan føre til infeksjon i urinrør og livmor. Ukjent utbredelse siden mange kan være smittet uten å vite det.  

Symptomer: De fleste som er smittet har ingen symptomer eller plager. De vanlige symptomene er svie ved tissing, forandret utflod fra skjeden, utflod fra penis, kløe og svie i underlivet og blødning fra skjeden utenom menstruasjon eller etter sex. Ved smitte i anus vil det være kløe, svie eller sårhet. 

Behandling og forebygging: Smittede uten symptomer trenger ikke behandling i og med at infeksjonen vil gå over av seg selv. De med symptomer og påvist smitte behandles med antibiotika. 

Medisinernes seksualopplysning (MSO) Tromsø

UiT Norges arktiske universitet

Stud. post, MH-bygget, 9037 TROMSØ

© 2025 MSO Tromsø utviklet av Designhjelpen