Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep er handlinger der noen blir utsatt for seksuell kontakt eller press uten å ha gitt frivillig og tydelig samtykke. Dette kan skje både fysisk og digitalt, og kan ramme alle – uansett kjønn, alder eller bakgrunn. Overgrep er et viktig tema å snakke om fordi kunnskap om det kan bidra til å forebygge det, gjøre det lettere å si ifra, og hjelpe oss å ta vare på hverandre.

Innhold

  • Ulike typer seksuelle overgrep:

  • Man kan få hjelp! 

  • Hvor får man hjelp?


Ulike typer seksuelle overgrep:

Seksuelt krenkende adferd: Eksempler på seksuelt krenkende atferd er blotting, visning av pornografisk materiale, kikking, “grisesnakk” og liknende. Dette kan også foregå over nett! 

Seksuell handling: Seksuell handling er uønsket berøring hvor man blir tatt på eller tvunget til å ta på intime kroppsdeler. 

Seksuell omgang: Seksuell omgang er når det foregår fysisk kontakt og penetrering oralt, vaginalt eller analt med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan.  

Seksuelle handlinger mot noen som ikke kan si nei, f.eks. barn og dyr er alltid et overgrep. Ufrivillig sex med en kjæreste eller en annen person man er glad i er også definert som et overgrep.  

Alt etter et nei (eller de som ikke har mulighet til å si nei) er et overgrep! 

Hvem sin skyld er det? 

Det er ALLTID overgriperen sin skyld.  

Hvem er overgriperen? Det er sjelden at overgriperen er en totalt ukjent person, som ved f.eks. overfallsvoldtekter. Ofte er det noen man kjenner eller til og med har en nær relasjon til fra tidligere, gjerne noen du stoler på eller ser opp til. Det er viktig å understreke at overgripere kan være både kvinner og menn. Det er vanlig at overgriper misbruker tillit eller har et fysisk/psykisk overtak.

Overgriperen prøver ofte å føre skylden over på den som har blitt utsatt for overgrepet, men det er alltid overgriperen som har skylden. Uansett hvor mye man var med på det eller om man ga samtykke i starten, har man aldri noe skyld i det som har skjedd. Ofte vil overgriper mene at man har sendt for utydelige signaler. Da er det viktig å huske på at nei betyr nei. 

Eksempel: Overgriperen sier til den utsatte at overgrepet er straff for noe man har gjort galt, at man har “fortjent” det. 

Eller at overgriperen kan eksempelvis si “Mamma og pappa har skilt seg, mamma er lei seg. Dette vil gjøre mamma glad”, eller “Bestefar er syk, hvis du gjør dette for meg vil jeg føle med bedre og bli friskere”. 

På grunn av skyldfølelse hos den som blir utsatt for overgrepet og psykisk maktmisbruk er det heller ikke uvanlig at overgrep kan foregå over lang tid (i mange år) uten at noen får vite om det, eller at man bruker lang tid på å fortelle det til noen andre. 

Kroppen er laget for å like å bli seksuelt stimulert.

Man kan derfor oppleve at overgrepet gir seksuell nytelse, og gutter kan oppleve å få ereksjon, men det er like fullt et overgrep. Akkurat som eksemplet med prikkedøden hvor man ler når man blir kilt, kan en gutt få ståpikk når han blir sugd eller runka selv om han ikke er med på det. Mange opplever skyldfølelse på grunn av dette, f.eks. føler noen at de har muliggjort overgrepet, men det er det altså ingen grunn til. 

Har man noen gang plikt til å ha sex med noen? F.eks. med en kjæreste? Man skylder aldri noen sex. Har man ikke lyst, så har man ikke lyst. På samme måte som at ingen andre kan tvinge deg til sex, skal man ikke tvinge seg selv til å ha sex fordi man føler man må. Overgrep kan også skje innad i kjæresteforhold.  

Man kan få hjelp! 

Hvis man har vært utsatt for overgrep kan det være til stor lettelse og hjelp å snakke med noen om det som har skjedd. Det kan gjøre hverdagen greiere, og det kan gjøre livet videre både lettere og bedre. For mange kan det å få snakket om opplevelsene også være viktig for å kunne ha det godt sammen med andre mennesker, kjæreste og familie. 

Det tar i snitt over 17 år å åpne seg opp om et overgrep man har blitt utsatt for. Har man blitt utsatt som barn vil det da gå en hel oppvekst, utdanning og evt. familieetablering før man har klart å prosessere det. Overgrep er en vond hemmelighet som man ikke bør holde for seg selv. Tørr å ta kontakt og snakke med noen om det!

Dersom overgrepene pågår nå, kan det å snakke med noen være første skritt til å få en slutt på overgrepene. Da er man ikke lenger alene, og man kan få hjelp til å stanse overgriperen og få gjort noe med det som er vondt inne i seg 

Det er også viktig at man ikke går rett i dusjen etter et seksuelt overgrep, særlig i forbindelse med overgrepsvoldtekter. Dersom man senere vil anmelde forholdet må det sikres biologiske bevis fra overgriperen. Dette gjøres av lege eller politi, og gjør ikke vondt. Det er viktig å vite om og passe på dette, selv om det kan være fristende å vaske seg etter et overgrep. Klær man hadde på seg må oppbevares tørt og hver for seg. Pakk klærne inn i papir, ikke plast! Man bør også lagre og screenshotte alt av meldinger og bilder som kan være bevis. 

Hvor får man hjelp: 

- Snakke med en venn eller en voksenperson man har tillit til 

- Kontakte støttesentre eller politi 

- Helsesykepleier 

- Fastlege 

- Lærere 

- Barnehuset i Tromsø 

- MSOere 

Alle har taushetsplikt og plikt til å hjelpe dersom de får vite at noen er utsatt for et overgrep. Man har rett til gratis rettshjelp med advokat hvis man har eller tror man har blitt utsatt for overgrep. Denne rettshjelpen trenger ikke å ende med verken anmeldelse eller rettssak, det er opp til en selv. 

Medisinernes seksualopplysning (MSO) Tromsø

UiT Norges arktiske universitet

Stud. post, MH-bygget, 9037 TROMSØ

© 2025 MSO Tromsø utviklet av Designhjelpen