Prevensjon

Virkningsmåter 

Prevensjonsmidler deles i hovedsak inn i to kategorier: Ikke-hormonelle og hormonelle prevensjon, og de fungerer på ulike måter. 

Hormonell prevensjon inneholder enten østrogen og gestagen (kombinasjonspreparater), eller bare gestagen (gestagenpreparater). Hormonelle preparater kan virke på 2 av 3 måter: 

• Forhindre eggløsning 

• Forhindre et befruktet egg å feste seg i livmorveggen

• Gjøre det vanskeligere for sæden å trenge inn i livmoren. 

Ikke-hormonell prevensjon fungerer som en enten som en fysisk barriere og hindrer sæd i å nå eggcellen og/eller ved å gjøre miljøet ugunstig for sæd slik at den ikke kan befrukte egget. 

Hormonell prevensjon 

P-piller 

Når man går på p-piller, tar man én pille hver dag til samme tidspunkt. Det er et slingringsmonn på 12 timer etter fastsatt tidspunkt. Så dersom du tar en pille kl. 09.00 om morgenen, må du ta neste pille innen kl. 21.00 på kvelden neste dag. Det er lurt å lage seg en rutine for når man tar p-pillen, f.eks. morgen eller kveld når man pusser tennene. Det kan også være lurt å legge inn automatisk påminnelse på telefonen. Start av p-piller kan skje når som helst, men man er ikke beskyttet mot graviditet før etter åtte dager. Det samme gjelder hvis du glemmer en pille - du er ikke beskyttet mot graviditet før etter åtte dager. 

P-ring 

P-ring settes i skjeden én gang i måneden og har hormoner for 3 uker. Den klemmes sammen og føres inn i skjeden, hvor den legger seg rundt livmortappen og virker lokalt. Hvis ringen sitter riktig, merker man den ikke. Man kan ta ringen ut under sex hvis man synes det er ubehagelig, men den må ikke være ute lengre enn tre timer per døgn! Fjerde uke tas ringen ut på samme ukedag og klokkeslett som den ble satt inn. I denne uken kan man ta pause fra p-ringen, og man får mensen. Fordelene med p-ring er at man kan få mindre smerter og mer regelmessig menstruasjon, og ofte mindre blødningsmengde. 

P-plaster 

Ett plaster varer i 1 uke. Man bytter plaster samme ukedag i tre uker. Den fjerde uka er plasterfri, og da får man mensen. Plasteret festes på store kroppsdeler som rumpa, utsiden av overarmen, magen eller øvre del av ryggen, men aldri på brystene eller i nærheten av kjønnsorgan. For å unngå hudirritasjon skal ikke plasteret settes på samme sted hver gang. Plasteret settes på ren og tørr hud, og ikke på sår. Settes plasteret på riktig tåler det dusjing, svetting og bading! Faller det av, er man fortsatt beskyttet hvis man setter på et nytt plaster innen 24 timer.  

Hoppe over menstruasjon 

Når man går på p-piller, p-ring eller p-plaster, er det lagt opp til 3 uker med hormoner og 1 hormonfri uke hvor man får mensen. Man kan helt fint hoppe over pauseuka og begynne direkte på nytt pillebrett/sette inn ny p-ring/sette på nytt p-plaster, og man vil da ikke få mensen. Dette er helt ufarlig. Om man går lenge uten hormonfri uke kan man oppleve små blødninger, såkalte mellomblødninger. Da kan det være lurt å ta en uke med pause fra pillene for å ha mensen sånn at slimhinna i livmora får renset seg. 

Gestagenpiller og minipiller 

Gestagenpiller og minipiller har brett med 28 piller, uten en pillefri uke. Det er normalt å miste mensen, få uregelmessig eller regelmessig blødning. Minipiller har et kort slingringsmonn på 3 timer, mens gestagenpiller har slingringsmonn på 12 timer. Dersom man tar pilla utenfor slingringsmonnet vil man være ubeskyttet de neste 2 dagene. 

P-stav 

P-staven settes rett under huden på innsiden av overarmen ved hjelp av en spesiell nål. P-staven settes av lege eller helsesykepleier og virker i 3 år. Når man skal fjerne den, lager legen et lite snitt i huden og tar den ut. Staven er på størrelse med en fyrstikk, er veldig bøyelig og knekker ikke. Den vil som oftest ikke være synlig, men man vil kunne kjenne den. 

Hormonspiral 

Hormonspiralen settes inn i livmoren av helsepersonell (fastlege, gynekolog, helsesykepleier eller jordmor) og kan sitte inne i 3, 5 eller 8 år avhengig av hvilken type det er. Den har små mengder hormoner, da den virker lokalt. Den kan gi små og kortvarige menstruasjonsblødninger, men en del opplever at man mensen forsvinner. 

Man kjenner ikke selve spiralen, men det er to tråder som vil komme ut av livmorhalsen. Det er sjeldent man kan kjenne trådene under sex, og de vil ikke skade et kondom. OBS! Dersom man har hormonspiral eller kobberspiral er det ikke anbefalt å bruke menskopp, da vakuumet som dannes kan trekke spiralen ut av livmoren. 

Ikke-hormonell prevensjon 

Kobberspiral 

Kobberspiralen er lik hormonspiralen i form og størrelse, men i stedet for å inneholde hormoner er den dekket av kobber som gjør at sædcellene ikke kan befrukte eggcellen. Den settes inn i livmoren av lege, og varer i 5-10 år. Siden kobberspiral ikke har hormoner, vil ikke mensen og eggløsningen forsvinne. Noen opplever bivirkninger som kraftigere, lengre og mer smertefull mensen. Menstruasjonen tilpasser seg vanligvis etter noen måneders bruk. Kobberspiral kan brukes som nødprevensjon. 

Kondom 

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Det er derfor anbefalt å bruke kondom i tillegg til annen prevensjon. Kondom kan brukes ved både vaginalsex, munnsex og analsex. 

Ofte blir det trukket frem at gutten kan oppleve nedsatt følsomhet når han bruker kondom. Dette er som regel ikke et problem med dagens supertynne kondomer. Litt nedsatt følsomhet er heller ikke nødvendigvis negativt når man har sex, om man vil holde lengre før man kommer! 

Det beste prevensjonsmidlet hvor både gutter og jenter lett kan ta ansvaret! 

Bivirkninger 

Bivirkninger av hormonpreparater er som regel ufarlige, men de kan være plagsomme. Man kan oppleve hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod, kvalme, humørsvingninger, kviser, endring i humør eller tap av sexlyst.  

Dersom plagene ikke går over, kan det hjelpe å bytte merke eller preparat. Det hender at man må prøve flere merker før man finner et som passer. Det anbefales vente tre måneder før bytte av merke for å se om bivirkningene går over av seg selv. Uregelmessige eller uteblitte blødninger er vanlig ved de fleste hormonpreparater. 

Noen myter ved bruk av p-piller er f.eks. at de fører til vektøkning eller større pupper.  Forklaringen på dette er at de fleste førstegangsbrukere av p-piller er i puberteten, og at en vektøkning og økning av puppestørrelse er en del av denne utviklingen. En annen grunn er at en del jenter i denne alderen kanskje også blir mindre fysisk aktive. Dersom man holder på med de samme aktivitetene som før p-piller er det ingen grunn til å tro at man får en kraftig vektøkning. 

Nødprevensjon 

Nødprevensjon skal ikke brukes som et vanlig prevensjonspreparat! Det skal kun brukes i nødstilfeller. Har man hatt ubeskyttet sex og vil unngå å bli gravid, kan man ta nødprevensjon, også kalt angrepille. Det er én pille som inneholder store doser hormoner. Den reduserer sjansen for graviditet ved å utsette eggløsningen, men den kan ikke forhindre graviditet dersom eggløsning allerede har skjedd. Den kan gi kortvarige bivirkninger som kvalme og blødningsforstyrrelser. Kaster man opp innen 3 timer, må en ny pille tas.  

Pillen kan tas opptil 3 eller 5 døgn etter ubeskyttet sex, avhengig av merke. Jo raskere man tar den, jo mindre sjanse for å bli gravid. Hvis man vanligvis bruker prevensjon med hormoner, må man i tillegg bruke kondom i minst 2 uker etter man har tatt nødprevensjonen. Man kan kjøpe pillen reseptfritt på apotek og i enkelte dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner, men her er det 18 års aldersgrense! Pillen er dyr, men i noen tilfeller kan den fås gratis hos helsesykepleier. 

Hvordan ta på kondom riktig?

1. Sjekk datostempling på pakka 

2. Er pakningen hel og tett? Ved å klemme på den kjenner man om det er en luftboble der. 

3. Åpnes med fingrene (ikke tenner eller saks) for at kondomet ikke skal bli skadet.

4. Pass på at kondomet er riktig vei (tegn på tavla). Om ikke må man blåse tuppen rett vei.

5. Klem ut luft av tuppen. 

6. Tre på kondomet helt ned til bunnen. Penis skal være stiv når kondomet rulles på. Har man forhud skal den trekkes tilbake. 

7. HA SEX! 

8. Etter utløsning må man holde rundt kondomet når han trekker ut penis, slik at det ikke lekker noe sæd ut på sidene. 

9. Man kan så knyte en knute på kondomet og sjekke at det er tett. Hvis det har gått hull på kondomet og man har hatt sex med en jente, kan hun bli gravid. Begge bør også teste seg for seksuelt overførbare sykdommer. 

10. Kastes i søpla, ikke i do!

Noen praktiske tips: 

Ha med kondom i situasjoner der man kan ende opp med å ha sex. Kanskje har du en venn som trenger å låne? Et tips er å alltid ha kondomer i lommeboka, jakkelomma etc. Man kan kjøpe kondomer både på matbutikk, kiosk, apotek og nettet. På gratiskondomer.no kan man bestille gratis kondomer som kommer hjem i postkassen i en helt anonym konvolutt. Man kan bestille 20 kondomer inntil hver 14. dag. Øv alene på forhånd! Guttene kan prøve å runke med kondom på. Da blir det mye lettere å ta den på når det gjelder! Dersom skjeden/anus er tørr, kan kondomet sprekke. Det er derfor viktig med tilstrekkelig fukt før penetrasjon. For noen kan det være fint å bruke glidemiddel i tillegg. 

Korttidspreparater vs. langtidspreparater 

En stor årsak til uønsket graviditet er brukerfeil av prevensjon, f.eks. ved at man glemmer å ta p-pillen. Studier viser at i snitt glemmes tre piller per tablettbrett. Da er det lett at en glipp kan skje. 

Hva anbefaler MSO?

MSO anbefaler langtidsvirkende preparater som p-stav og hormonspiral, siden de virker over flere år, uten risiko for feil bruk. Langtidsvirkende preparater reduserer risikoen for brukerfeil og uønskede graviditeter. Hvis man f.eks. går på p-piller og er flink til å ta dem til rett tidspunkt, så behøver man ikke å bytte til et langtidspreparat. 

Støtte til prevensjon 

Jenter i alderen 16 og opp til 22 år får dekket hele eller deler av kostnadene for prevensjon. På denne måten vil noen prevensjonsmidler være helt gratis, avhengig av hvor lenge de varer og hvor gammel man er. Dersom noen prevensjonsmidler skulle koste mer, må et mellomlegg betales. Fra og med 1. januar 2026 er støtte til kjøp av prevensjon: 

● 143 kr for prevensjon i 3 mnd 

● 286 kr for prevensjon i 6 mnd 

● 572 kr for prevensjon i 1 år 

Prisreduksjonen du har krav på, regnes ut på apoteket og trekkes fra i kassen når du skal betale. Apoteket tar utgangspunkt i fødselsdatoen din.