Kjønnsidentitet

Hva er kjønn og hva bestemmer kjønnet vårt? 

Det er fire ulike kategorier for kjønnet vårt:

1. Kroppslige trekk: XX-/XY-kromosomer, eggstokker/testikler, egg/sæd, klitoris/penis 

2. Juridisk kjønn: Det som er oppført i passet vårt. I Norge har vi foreløpig bare 2 juridiske kjønn, mens i India, Pakistan, Tyskland og Australia finnes det et tredje juridisk kjønn. 

3. Kjønnsuttrykk: Hvordan vi uttrykker oss: klesstil, sminke, hårsveis, kroppsspråk eller liknende.

4. Kjønnsidentitet: Hva slags kjønn vi føler oss som.  

Uansett kropp, juridisk kjønn eller kjønnsuttrykk så er det kjønnsidentiteten som er viktigst og det vi skal forholde oss til i det daglige. 

Flytende kjønnsidentitet

Verdens Helseorganisasjon (WHO) erkjenner at kjønn er flytende. Man får mer og mer forståelse for at kjønn er et spektrum. Dette handler enkelt forklart om at det finnes mange som ikke passer inn i tokjønnsmodellen. Som mennesker er vi opptatt av å passe inn og tilhøre en gruppe, derfor er det noen som skjuler noen sider av seg selv lenge for å fremdeles tilhøre “flokken”. Noen skjuler dette hele livet ut, mens andre har fått rom til å kunne være seg selv og mulighet til å gå ut av tokjønnsmodellen. Det viktigste er at man aksepterer at man er forskjellige og vise respekt for hverandre.  

Ulike begreper om kjønnsidentitet

Cisperson: Når kjønnet man føler seg på innsiden stemmer overens med kjønnet som legen satte ved fødsel. (Cis betyr «på samme side») 

Transperson: når man har blitt tildelt ett kjønn av legen ved fødsel, men identifiserer seg som, og er, et annet. 

Transkvinner har blitt tildelt kjønnet mann ved fødsel, men er og identifiserer seg som kvinne. Transmenn har blitt tildelt kvinnekjønn ved fødsel, men er menn. Transpersoner føler ikke bare seg som det andre kjønnet, de identifiserer seg som det og er det. (Trans betyr «på motsatt side») 

Ikke-binær: Paraplybegrep for de som ikke definerer seg som verken gutt eller jente. Dette innebærer ikke f.eks dyr eller objekt! Ikke-binær refererer til kjønn, ikke art. 

Pronomen: Mange kan synes det er litt skummelt å pronomen til ikke-binære med pronomen da man er redd for å si feil. Men det trenger ikke å være vanskeligere enn å spørre hvilket pronomen vedkommende foretrekker. Noen foretrekker ett pronomen, mens andre bruker flere (feks både han og hen). Noen bytter pronomen ut fra hva de identifiserer seg som den dagen. Om det ikke er anledning til å spørre kan man bruke de kjønnsnøytrale pronomenene som hen, de og dem. 

Husk at pronomen er en viktig del av kjønnsuttrykk og mange setter veldig pris på at man spør. For noen er det veldig viktig å bli referert til med riktig pronomen, for andre ikke. 

Kjønnsbekreftende behandlingstilbud for transseksuelle 

Pubertetsutsettende: Midlertidig stopp av puberteten til man har bestemt seg for om man ønsker kjønnsbekreftende behandling senere 

Hormonell behandling: Man får kjønnshormonet som tilsvarer det kjønnet man identifiserer seg med (testosteron eller østrogen). Etter hvert vil en utvikle klassiske trekk til det kjønnet. Transmenn kan få en funksjonell mikropenis ved at klitoris vokser. 

Kirurgisk behandling (aldersgrense 18 år): De som er født i biologisk jentekropp kan få fjernet bryster, eggstokker og livmor. En kunstig penis kan lages kirurgisk med hjelp av hud fra lysken. De som er født i biologisk guttekropp kan få brystforstørrende kirurgi, samt kirurgisk konvertering av penis til en vagina med følsom klitoris 

Ikke alle transpersoner er født i feil kropp! Selv om man er et annet kjønn enn det man fikk tildelt ved fødsel, er det ingen selvfølge at man ønsker kirurgisk behandling. Ikke alle transpersoner føler behov for å gå på hormoner og/eller få kirurgisk behandling, mens andre gjør det. 

Hvem kan man snakke med? 

Det er vanlig å være usikker på mange ting i ungdomstiden – blant annet identitet, kjønn og seksualitet. Da kan det være fint å sortere tankene sine sammen med en man føler at man kan stole på. 

Eksempler: En god venn eller et familiemedlem, helsesykepleier, fastlege, lærer, MSO, Skeiv ungdom (anonym ungdomstelefon: 400 00 777)